Marginaltap er den kostnaden et prosjekt må bære fordi en del av kraftproduksjonen forsvinner i overføringstap på det punktet hvor produksjonen mates inn. Det opereres med både negative og positive marginaltap. Ved et positivt marginaltap må kraftprodusenten betale, mens ved negativt marginaltap får produsenten betalt.
Taket for hvor mye man kan betale i marginaltap, den såkalte administrative grensen, ble i Norge hevet fra 10 til 15 prosent ved årsskiftet, mens grensen i Sverige er 10 prosent. I tillegg har Sverige en såkalt ”korreksjonsfaktor” som reduserer tapskostnadene til aktørene med 20 prosent under det beregnende tapet. Prosjekter i Nord-Norge er antagelig mest utsatt for disse forskjellene i behandling av marginaltap, ifølge Kjetil Ingeberg i konsulentselskapet Xrgia.
– Når taket for marginaltapsberegningen settes forskjellig i Norge og i Sverige, blir det problematisk. Det innebærer nemlig at to identiske anlegg, med samme produksjon og faktiske marginaltap, som er lokalisert i hvert av landene vil stå overfor helt forskjellige kostnader, sier Ingeberg.
Forskjellen fører til at svenske prosjekter favoriseres, alt annet like. De fleste områder i Norge vil ha positivt marginaltap for innmating, altså at produsentene må betale. Unntaket er først og fremst Møre.
3 øre forskjell
I sentralnettet kan forskjellen i taket på beregning av marginaltap innebære en forskjell på hele 3 øre/kWh. I tillegg kommer forskjeller knyttet til behandling av marginaltap i regionalnettet.
– Det er bunnlinjen omtrent, rett og slett. Norge og Sverige må samkjøre regelverket og samkjøre metodikken. Det er ikke så viktig om det taket blir satt til 10 eller 15 prosent, bare det blir likt, sier Ingeberg.
Han understreker at det er forskjellene i marginaltapsberegningen som bør harmoniseres. De reelle forskjellene i marginaltap bør aktørene fremdeles eksponeres for. Disse er reelle samfunnsøkonomiske kostnader som må betales for at det skal gis riktige insentiver til investering, mener Ingeberg.
Sprikende anleggsbidrag
Ingeberg har laget en rapport om forskjeller mellom Norge og Sverige som kan påvirke investeringene i et felles elsertifikatmarked. I rapporten, som snart skal offentliggjøres, peker han også på at praksis med anleggsbidrag også er forskjellig mellom de to landene.
– I Sverige har de større adgang til å kreve anleggsbidrag lenger ut i nettet, og også i masket nett, i hvert fall på papiret. Hvordan det gjøres i praksis er veldig vanskelig å få oversikt over, sier Ingeberg.
Han sier praksis for anleggsbidrag varierer mellom norske regionalnettselskaper, og han går ut fra at det samme også er tilfelle i Sverige.
– Det er viktig å bedre samordningen om anleggsbidragspraksis mellom Norge og Sverige, sier han.
Publisert 17 februar 2010.