I en studie Sintef har utført konkluderer forskerne Thomas Trötscher og Magnus Korpås at det vil være langt billigere og mer effektivt å bygge ut et masket HVDC-nett i Nordsjøen, framfor et radialt nett, altså direkteforbindelser mellom landene rundt Nordsjøen og kabelforbindelser ut til vindparkene som planlegges ute til havs.
– For eksempel ligger Doggerbank, med en planlagt kapasitet på 9 GW, flere hundre kilometer ut i havet. Skal du bygge deg helt ut dit er du nesten halvveis over Nordsjøen. Hvorfor skal man ikke da bygge en forlengelse til Tyskland eller Norge? spør Trötscher.
Kan spare 2 milliarder euro
Ut fra hvilke teknologiske løsninger som velges spriker kostnadsbildet for et nett mellom Nordsjølandene fra 6,5 til 13,5 milliarder euro. Men Trötscher sier at besparelsene ved å tillate et masket nett kan bli i størrelsesorden 25 prosent. Analysene antyder at man kan spare rundt 2 milliarder euro over driftsperioden ved å bygge et masket nett.
– Besparelsene oppstår ved at man kommer unna med færre kabler, men du får også besparelser ved at nettet gir større mulighet til å styre kraften dit hvor prisen er høyest, samt at man får mer handel mellom områdene, sier Trötscher.
Et masket nett vil også kunne løse flaskehalsproblematikk på land. Det vil føre til at gevinsten vil kunne bli enda høyere.
Det er flere teknologiske utfordringer som gjenstår før et slikt nett kan bli realisert. I et masket nett trenger man en teknologi for å isolere feil slik at man slipper å ta ned hele nettet hvis det oppstår feil på en av kablene. I dag jobbes det ifølge Sintef-forskeren med ulike teknologier for å håndtere slike problemer, og disse har svært ulik kostnadsstruktur.
Regulatoriske hindringer
Trötscher mener at selv om det gjenstår tekniske utfordringer før et masket nett i Nordsjøen, er det de ulike reguleringsregimene som er det største hinderet for å få realisert nettet.
– Hva gjør man hvis man bygger en vindpark på tysk område, som mottar tyske støtteordninger, og så knytter den til Storbritannia og Norge og selger kraften der? Hvilke konsesjonsregler skal gjelde, hvem skal betale for nettet og hvem skal få profitten av handelen? Alt dette er uavklart, sier Trötscher, som likevel mener at slike utfordringer kan løses.
Sintef har tatt utgangspunkt i at hele det maskede nettet bygges på en gang i sin modell, men dette er Trötscher klar på at ikke vil være tilfelle.
Han mener derfor det beste vil være at Statnett og andre systemoperatører bruker ny HVDC-teknologi der man på et senere kan knytte på nye knutepunkter på kabelen. Dermed kan man bygge nettet med utgangspunkt i de kabelforbindelser som blant annet er planlagt mellom Norge og Tyskland, Storbritannia og Danmark.
– Først får man bygge direktekablene, så får man etter hvert bygge på tvers og knytte på vindparker. Det tror jeg er hensiktsmessig når den tid kommer, sier Trötscher.
Publicerad 29 januari 2010.