Konsortiet Forewind, der Statoil og Statkraft deltar, ble fredag tildelt rettigheten til å utvikle en gigantisk vindpark på Doggerbank. Parken vil få en kapasitet på omtrent 9.000 MW og vil være verdens største havvindpark. De to norske selskapene har forpliktet seg til å bruke 350 millioner kroner hver i utviklingsarbeidet av vindparken fram mot en endelig konsesjon.
Men verken Statoil eller Statkraft kunne fredag svare på hvor store investeringer selskapene må gjøre for å bygge ut den gigantiske offshore vindparken, hvis selskapene bestemmer seg for å gå for utbygging
– Vi har ikke sett noen totale investeringsestimater. Når vi nærmer oss 2014 og investeringsbeslutningen vil vi ha mer informasjon, sa Margaret Øvrum, konsernsjef for teknologi og ny teknologi i Statoil på en presskonferanse i Statkrafts hovedkvarter på Lysaker.
Heller ikke Statkrafts konsernsjef Bård Mikkelsen kunne komme med noen estimater for hvor store investeringer som kreves hvis de fem selskapene i konsortiet, Statkraft, Statoil, RWE npower og Scottish and Southern Energy, bestemmer seg for å bygge vindparken.
Bygger bare ved lønnsomhet
Men både Mikkelsen og Øvrum gjorde det klart at en beslutning om investering bare tas hvis selskapene ser lønnsomhet i prosjektene.
– Statkraft har et rent forretningsmessig mandat. Det er ingen investeringsbeslutning som er annet enn forretningsmessig begrunnet. Alt må kunne regnes hjem. Det er heller ikke slik at hele prosjektet blir bygget ut på en gang. Det vil bli delt opp i delprosjekter, sa Mikkelsen.
Investeringsperioden vil fort strekke seg opp mot ti år, og dermed vil ikke investeringene bli uhåndterlig store, verken for Statoil eller Statkraft.
Da nyheten om Doggerbank ble presentert var flere Statkraft-ansatte tydelig svært stolte over at Statkraft var blitt valgt ut i denne tredje britiske vindkraftrunden.
Utfordrende prosjekt
– Man kan stille spørsmålet om hvorfor vi bygger i Storbritannia og ikke i Norge. I Storbritannia har de store grunne havområder som egner seg for bunnmonterte møller.
Det er først neste generasjons flytende møller som vil kunne bygges i Norge. Og rammeverket er på plass i Storbritannia. Men nå bygger vi kompetanse for å være klare når rammeverket er på plass i Norge, sa Mikkelsen.
Øvrum i Statoil sa at den største utfordringen med prosjektet er at det ligger så langt fra kysten. I tillegg må det komme omfattende teknologiutvikling før prosjektet kan realiseres.
– Vi trenger større og lettere turbiner, vi må få til masseproduksjon av fundamenter, og vi må ha spesialbygde fartøy som står for monteringen, sa Øvrum.