I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har hun intervjuet en rekke aktører i begge land, og har funnet flere interessante faktorer som påvirket utfallet i sertifikatforhandlingene, som strandet vinteren 2006.
Forskjellene mellom innfallsvinklene til de norske og svenske departementene bidro til å hindre sertifikatsamarbeidet, konkluderte Boasson da hun la fram deler av sine funn på Zeros konferanse om grønne sertifikater i forrige uken.
En viktig grunn for at forhandlingene ikke førte fram, var at selv om det var viktigere for Norge enn for Sverige å få et felles sertifikatsystem – siden svenskene allerede hadde sitt eget system på plass – var den norske regjeringen vinglete og usikker på hvilke krav den skulle stille til et felles system. Saken var relativt uviktig for de svenske politikerne, men til gjengjeld visste de svært godt hva de ville oppnå i forhandlingene.
Det er ifølge Boasson mindre konflikt mellom selskaper og forvaltning i Sverige enn i Norge. Vattenfall er sterkere politisk styrt enn Statkraft, og er mindre proaktive i sitt arbeid for å påvirke støttesystemene. Det høye konfliktnivået mellom næringen og forvaltningen i Norge økte regjeringens usikkerhet og nølende opptreden i forhold til svenskene.
Vattenfall er dessuten ifølge Boasson mer opptatt av Europa enn Statkraft og Norge, og det hemmer utviklingen av et felles sertifikatsystem.
En annen kulturforskjell forskeren trekker frem, er at statlig styring er mer legitimt i Sverige enn i Norge. Norsk forvaltning tenker i større grad som samfunnsøkonomer og jobber metodisk for å minimere samfunnets kostnader på lang sikt. Svenske myndigheter jobber på sin side mer for å skape en rasjonell, langsiktig industribygging.
Publisert: 25. mai 2009
Hvis du vil lese flere nyheter fra Montel Powernews, klikk her for å bestille et prøveabonnement.